Landsturneringen 2015. En oppsummering.

Her ser vi igjen viktigheten av å ha en spalte i Budstikka, slik Ragnar Edvardsen har hver lørdag i Drammens Tidende. Dersom jeg hadde vært medlem av Drammens Sjakklubb ville jeg og andre blitt nevnt selv om vi ikke var helt i toppen. Det tror jeg ville ha hatt stor betydning for sjakkinteressen, det at vi kan lese om noen vi kjenner.

B-GJENGEN

Medlemmer:
1. Øystein Yggeseth
2. Finn Syvertsen
3. Rune Jørgensen
4. Harald Omland

For ordens skyld undertegnede (Harald Omland) burde ansiennitetsmessig vært plassert foran Rune Jørgensen men av svært kledelig beskjedenhet har jeg plassert meg bak. (Selvskryt avskyr jeg (en av mine mange fantastiske egenskaper)).

Nye medlemmer er velkomne men opptakskravene er ikke lette:

1. Man må ha overlevd passering av fotgjengeroverganger i 60 år
2. Man må klare å holde seg under 1500 i norsk rating.

Vi antar at kun et fåtall har installert seg med internett og bringer derfor nå (kun en måned forsinket) referat fra den eneste virkelig interessante klassen i Landsturneringen 2015, nemlig SENIOR B:

Runde 1:
Fantastisk runde av B-gjengen: 3,5p av 4 mulige. Bare stakkars Rune måtte nøye seg med et halvpoeng. Vi tre helpoengere forsøkte å trøste så godt vi kunne: «Rune måtte forstå at han ikke kunne forvente å holde følge med oss tre mer garvede travere».
K: +3
PL:
3. Finn Syvertsen 1P
6. Harald Omland 1P
11. Øistein Yggeseth 1P
18. Rune Jørgensen 0,5 P

Runde 2:

Øistein sto over runden for å feire seieren i første. Dette fikk katastrofale følger for lagmoralen og dermed resultatene. Ingen seiret. Finn og Rune karret seg riktignok til hvert sitt halvpoeng, mens Harald ble knust i sitt parti.
K: -2
PL:
10. Finn 1,5P
14. Harald 1P
23. Rune 1P
25. Øistein 1P

Runde 3:

Øistein tilbake på plass, og dermed spillegleden til gjengen i orden igjen. Finn gikk riktignok ned med svart mot feltets ratingfavoritt, men lå lenge godt an i det partiet. I borgerkrigspartiet mellom Øistein og Rune vant Rune etter meget sterkt spill (i følge Øistein). Remispesialisten (Rune) ble rett nok ilagt reprimande fra B-gjengstyret for å vinne kun over lagkamerater. Harald vant og strålte som en sol igjen. Trenden var vinne med sort og tape med hvitt.
K: 0
PL:
9. Harald 2P
13. Rune 2P
20. Finn 1,5P
34. Øistein 1P

Runde 4:

Nok et borgerkrigsparti. Denne gang mellom Rune og Harald. Siden jeg måtte spille med hvitt hadde jeg ikke særlig forhåpninger. Håpet mitt lå i at styrereprimanden fra forrige runde hadde gått såpass inn på Rune at han ikke ville tørre å avvike fra remilinjen. Håpet ble nokså fort gjort til skamme. Jeg ble rundspilt (eller Runespilt) i åpningen og sto etter hvert til kliss tap med kvalitet og stilling under. Dog viste det seg at styrets inngripen nå fikk Rune til å besinne seg. Forsvarsmur ble satt opp og remi innvilget. Finn og Øistein spilte også remier i sine partier. Var B-gjengen i ferd med å bli et remigjeng ? Ja,ja bedre enn å tape i alle fall.
K: 0
PL:
10. Harald 2,5P
13. Rune 2,5P
17. Finn 2P
29. Øistein 1,5P

Runde 5:

Rune vant ett ikkeborgerkrigsparti! Dette medførte at styrereprimanden fra tredje runde ble omgjort til mild reprimande. Han var altså i stand i også å vinne eksternt. Harald vant selvfølgelig (han hadde jo svart). Finn og Øistein tapte. Hovedårsaken til samtlige resultater var plassorienteringen. En ønsket å plassere seg i den ene eller andre enden av tabellen for lettere å kunne finne rett plass i neste runde. Bare Finn fikk ikke bestemt seg, men fortsatte å vingle i midten av tabellen.
K: 0
PL:
7. Harald 3,5P
8. Rune 3,5P
24. Finn 2P
32. Øistein 1,5P

Runde 6:

Rune vant igjen! Remistemplet i ferd med å bli fjernet. Harald hadde svart og vant følgelig. Øistein fikk remi nå, men hadde ikke fått spillet til å sitte etter feiltaktikken med å stå over annen runde. Finn tapte. Hadde han helt mistet formen, etter en god start ? Seirene til Rune og meg førte oss nå høyt opp på tabellen. Dette fikk Finn til å forlange at vi nå måtte spille for turneringsseier. Dette forslaget ble avvist av et samlet styre som umulig. Den uslåelige Per Steinar Runde (min banemann fra runde 2) hadde jo 6 av 6 mulige og virket utilnærmelig. Ved styremøtetidspunktet var rett nok ikke Per Steinars parti mot Trygve Lindsjørn helt ferdig, men Per sto materielt og stillingsmessig så overlegent at seieren bare var en profromasak. Stor var derfor overraskelsen da jeg kom hjem og fikk se at partiet hadde endt remi. Var ikke Finn sitt krav helt urealistisk likevel. Rune og jeg lå jo tross alt bare ett poeng bak leder-Per. Seierssannsynligheten var dog ikke stor, men det er likevel mer moro når en i alle fall har en teoretisk seierssjanse.
K: +1
PL:
4. Harald 4,5P
5. Rune 4,5P
31. Finn 2P
34. Øistein 2P

Runde 7:

Rune vant for tredje gang på rad ! Finn hadde tydeligvis ikke mistet formen allikevel og fikk en flott seier med hvit. Harald hadde hvit og kunne derfor selvfølgelig ikke vinne, men klarte remi på svært heldig vis. Øistein fremdeles plaget av 2-rundesyndromet og tapte. Rune lå nå alene på 2 plass, men siden vinner-Per var tilbake på sporet med seier, så kunne han vel ikke tas igjen? Rune ligger ett poeng bak men også med veldig mye dårligere kvalitet. I praksis må han ta igjen 1,5 på 2 runder. Høres ikke sannsynlig ut. Men så lenge det er liv…., og Rune skal ha Per i neste runde. Mine seiersjanser minimale nå etter å ha tapt terreng, men svært stolt over å ligge på 3 plass, og Rune på 1 og jeg på 2 bord i neste runde !
K: +2
PL:
2. Rune 5,5P
3. Harald 5p
26. Finn 3P
37. Øistein 2P

Runde 8:
Fenomenal B-gjengrunde! Fire poeng av fire mulige (rettt nok med en w.o-seier). Rune vant over uslålig-Per! Han er nå a poeng med leder ! Er det likevel mulig? Harald fikk sin første seier med hvit, og har faktisk også seiersjanser med seier i siste runde. Men da må både Per og Rune avgi poeng. Finn med andre seier på rad. Kommer sent men godt? Øistein nedkjempet Willy Olsen.
K: +4
PL:
2. Rune 6,5P
3. Harald 6P
19. Finn 4P
34. Øistein 3P
Runde 9:

Til tross for seire i forrige runde var Rune og jeg flyttet ett bord ned, henholdsvis til 2 og 3. Urettferdig.
Fenomenal B-gjengrunde igjen! Nok en gang fire poeng av fire mulige. Rune fikk en tidlig seier og sikret seg dermed andre plassen. Han avsluttet med smått utrolige 5 poeng på rad. Jeg hadde svart i siste runde og følgelig seier, selv om gevinsten var av det heldige slaget. Men det var vel bestemt at jeg skulle vinne alle 5 svartpartiene da. (Siden jeg forakter selvskryt skal jeg unnlate å nevne at jeg var den eneste i Landsturneringen(alle klasser) i år som klarte det i år). Jeg var dermed sikret 3 plass. Leder-Per-partiet dro ut både lenge og vel. Kunne han foreta et «feilskjær» igjen og avgi poeng? B-gjengrepresentanter fulgte spent med. Per Runde kjempet med nebb og klør men etter hvert viste det seg at han ikke kunne oppnå mer en remi. Underet hadde skjedd. Rune hadde vunnet etter fantastisk opphenting, og jeg smatt også forbi Per og fikk andre plass på bedre kvalitet. Finn hadde kjempeavslutning med fullt hus på de 3 siste runder! Han reddet seg dermed også inn til en meget god plassering. Da får vi bære over med at Øistein hvilte litt på sine laurbær fra det flotte 2014-resultatet. Men det gir jo alltid en god følelse å forlate en turnering med seier i siste runde.

Gjennomsnittskåren til B-gjengen denne gang var over all forventning: 5,75. Det er faktisk over det beste B-gjengmedlem har skåret i min B-gjengtid som var 5,5 (Øistein i 2014).
K: +4
PL:
1. Rune 7,5P
2. Harald 7P
17. Finn 5P
29. Øistein 4P

Etterord: Så hadde jeg gledet meg til å stå på pallen med Rune. Siden jeg hadde god tid skulle jeg bare hjem og slappe av litt først. Så gikk det ikke bedre enn at jeg fikk telefon fra sjakkamerat med gratulasjon over nm-resultatet, og da ba jeg han selvfølgelig dra innom for å dunke litt hurtigsjakk. (Det hadde vel blitt litt for lite sjakk i uka som gikk da). Sjakkkvelden ble lang og premieutdelingen glemt. Meget uhøflig av meg, men er en senil så er man senil, og jeg hadde jo god unnskyldning da.